smiling

I går så jeg ei jente gå og smile for seg selv da hun gikk oppover gågata. Hele henne stålte av positiv energi. Kanskje hun hadde fått en hyggelig kommentar fra en hun likte eller gledet seg over noe verd å glede seg over. Smilet hennes fikk meg til å trekke på smilebåndene.
I dag så jeg henne igjen, gå nedover samme gate. Med det samme smilet som satte preg på ansiktet hennes. Hun var vakker, og smilet kledde henne. Det kunne se ut som akkurat hadde lagt ned telefonen etter en samtale med en hun elsket, og han fortalte at han elsket henne.

Blader som faller

Ute er det fortiden ofte blå himmel og det er mildt. Jeg puster ut frostrøyk når jeg går ut døra om morgenen. Lufta er skarp og fuktig, og det ligger et lag med kald fukt på bakken. Vi har fine høstdager, det er november og jeg har fortsatt muligheten til å kruse rundt med scootern, som jeg er avhengig av i min flyvende hverdag. Trærne har kastet fra seg klærne, og i epletreet henger snart bare eplene igjen. De vi ikke plukker inn nå, faller snart ned på bakken. Snart kommer kanskje snøen.  Jeg ønsker meg deilig, hvit, kald snø som legger seg på bakken. Vær så snill å la snøen komme snart.

Dagene går og ting går fint. Så fint som de kan gå.
Kjenner meg litt tom, deler av hjertet mitt er dratt bort for et år,
men slik føler kanskje trærne det å, når bladene faller.

Ikke alle bladene mine har falt, og de vil ikke falle heller. Jeg er heldig jeg. Jeg har fine blader her, som vil være der uansett og som får meg til å føle meg hjemme. Jeg hører hjemme her.

ps. det er fint å tenke på at de bladene som faller, vil komme tilbake igjen.

Engler

Jeg liker å tro at de fins der oppe en plass og titter ned på meg med et beskyttende øye. At de passer på meg og mine!

Overgangen mellom to fine høstmåneder

♥

Av og til, etter å ha gjennomført noe jeg har gruet meg til, kjøper jeg meg noe godt for å "belønne" meg selv. I dette tilfellet i sammenheng med italienskprøve. Den kunne forsåvidt vært en del bedre besvart, men syntes likevel jeg fortjente premie!

♥

Etter krevende uker kan det være deilig å ta en pause og forsvinne litt fra hverdagen, gjerne også opp på fjellet. Tydalsfjellene hadde i større grad en byen, tatt på høstfrakken. Det fins en liten harmonisk hytte der oppe i fjellene, uten strøm og vann, som hytter bør være. Man kunne skuefargerike trær og vekster i alle kanter, gule, oransje og brune. Uten tv og mas ble det gåtur i fjellet, peiskos, brettspill og en hel del god søvn.

Utover det blå

Av og til kan jeg sitte å se ut vinduet mitt lenge. Utover fjorden, gjerne også med vinduet på gløtt, mens jeg ligger godt inntullet i dyna mi. Lufta ute er frisk. Jeg ser utover og lengre utover, drømmer meg bort og glemmer alt som har med tid å gjøre. Jeg ser på måkene som flyr forbi, havet som kruser seg til små bølger, vinden som lusker i epletreet, og hører på lydene som følger med.
Det er fint.

Årstider

Årstider er herlige. Sommeren er deilig og varm. Man har god tid, kan ta livet med ro og samler minner man kan tenke tilbake på og smile. Så går sommeren over i høst og man kan plukke fram ullgenser, ullsokker og skjerf. Lufta får et friskere preg og det er tid for å gå turer på fine høstettermiddager. Etterhvert kommer også de første snøfnuggene dalende og før man vet ordet av det har landskapet fått et hvitt utseende. Vinteren er her og dermed lister vi oss nærmere juletider, med familiekos, ferie og deilig stemning. Januar og februar passerer og vi går inn mot lysere tider med bare flekker på bakken og hestehov. Snart er det på tide å legge bort ullgenseren og heller finne fram lettere klær. Det kommer knopper på trærne og våren er her.